What's up?

Hva er det som går av meg for tiden?

Var på en veldig hyggelig fest.. Drakk ikke altså.. Og plutselig kommer et akutt gråteanfall sigende.. Og jeg som aldri griner..

Rakk akkurat å trekke meg inn i et annet rom før det brast helt.. Var heldigvis bare en som så det tror jeg.. Hun kom etter meg og spurte hva det var.. Utrolig flaut.. Og så akkurat der da.. Hvorfor kunne det ikke skje når jeg f.eks. var alene hjemme? Hvis det først "måtte" komme?

Takk og pris at det var henne, når noen først måtte se det..

Men jeg føler meg enda mer naken og skitten nå..

Og jeg skjønner ikke helt hva som skjer.. Ja, de siste ukene har vært tøffe, det har vært lite søvn, mye har skjedd, jeg har vært og er tvers igjennom sliten.. Men sånn har det vært før også, uten at jeg har bikket over sånn.. Å grine er det siste jeg gjør.. Og særlig med andre folk til stede..

Hate this.. Skammer meg.. Føler meg enda mer skitten.. Stemmer ikke for meg at det er befriende å gråte..

help...

Lost in space...

Jeg gir opp meg selv.. Jeg er et mislykket prosjekt.. Uansett hva jeg prøver på så slår det feil.. Og nå har jeg gjort det igjen.. Sliten.. Lei.. Av meg selv og at jeg aldri lærer.. Skal det aldri ta slutt?

Det gjør så vondt.. Og jeg klarer ikke å stoppe det.. Samtidig som en stemme sier: Du er pill råtten.. Du får bare som fortjent.. Hvorfor gidder jeg å bruke krefter på å prøve engang?