Prøver meg på litt virkelighetsorientering her, før "det går greit, jeg har kontroll, ikke fortell hele sannheten"-mantraet slår inn igjen..
Tror jeg er i ferd med å sette en litt tvilsom personlig rekord.. Jeg klarte å holde Mia i sjakk frem til litt utpå formiddagen denne siste dagen i mai. (Mia/Mai, noen som ser sammenhengen???). Handlet på Kiwi på før jeg dro tilbake til hybelen, hadde to b/p, var litt på msn, hadde faktisk en b/p mens jeg chattet med noen (da er vi oppe i 3).
Begynte på en jobbsøknad, gikk på Rema og handlet, Mia var med på slep så jeg kjøpte alt mulig annet enn det jeg skulle ha. Kom hjem igjen, hadde to b/p til (det blir 5, allerede innen det "normale" mennesker kaller middagstid), sovnet en times tid, våknet med mareritt og flashback. Mia lokket med frihet fra kaosfølelsen, og jeg endte opp på Rema igjen (passet på at det hadde vært vaktskifte, ellers hadde det vært for skamfullt å forlate butikken med fulle bæreposer bare noen timer etter at jeg handlet sist).
Hjem, en b/p (totalt 6), logget på msn, strikket litt, skrev ferdig og sendte jobbsøknaden, "feiret" det med nok en b/p (7). Oppdaget at det var tomt for drikke, så jeg måtte avgårde og handle - igjen. Nyttet ikke å krangle, Mia SKULLE være med. Jeg kunne ikke gå på Rema nok en gang, dermed gikk turen på Ica (en god del dyrere og i tillegg mye mer i hyllene, men tross alt bedre enn bensinstasjonen - økonomisk sett).
Før midnatt er jeg oppe i 8 b/p, prøver å koble av litt med å rydde (ikke at det blir noe ryddigere) før Mia igjen blir for plagsom og jeg gir bare etter. B/p nr 9 og 10 (det er her "rekorden" kommer inn, jeg kan ikke huske å ha klart et tosifret antall innenfor ett døgn før). Satt i dusjen noen timer, beina var gele, magen var bare kramper og jeg var svimmel. Kom meg i senga til slutt, ville bare sove. Mia er virkelig slitsom når hun er så konstant til stede som hun har vært nå i mai. Orket egentlig ikke mer, og det ble faktisk litt lengre mellom hver gang utover natta. Men Mia insisterte på at jeg MÅTTE klare en siste gang før jeg sovnet.. Hvor langt kom jeg? Tror det blir nr. 13, om man regner litt mindre episoder som enkeltstående b/p..
Er det rart om jeg ofte føler meg mislykket og svak, og at jeg totalt mangler ryggrad og viljestyrke? Ana er en mye bedre venn, enklere å forholde seg til, mye billigere i drift og langt fra så intens og masete som Mia..
1.juni var en god dag, Ana hadde stålkontroll på Mia. I dag er det verre, men har fortsatt ikke sprukket, til tross for psykologtime (hvor det var en konstant innvendig krig - si det/nei, du får ikke lov).. Håper kontrollfølelsen som juni begynte med varer hele måneden..
Som om det ikke var ille nok fra før, Mac'en nekter - IGJEN - å logge seg på nett, så jeg må på "offentlig" pc for å få nettilgang.. Nå har jeg fått nok, av det meste..
Pengegaver fra Regines bok
for 15 år siden
