Hva er den verste formen for tyveri?

Jeg havnet i en diskusjon for en tid tilbake.… Det vil si, jeg var vel først og fremst tilhører, var litt usikker på om det ble for dumt å si det jeg tenkte... Men jeg klarer ikke helt å bli kvitt tanken..

Temaet var de 10 bud, nærmere bestemt det 7. : Du skal ikke stjele.

Spørsmålet var: Hva er det verste bruddet på det 7.bud? Med andre ord: Hva er den verste formen for stjeling/tyveri?

Det ble en ganske opphetet diskusjon, og mange hadde gode poeng, som jeg ikke hadde problem med å være enig i. Å svindle eldre, ta fra dem sparepengene og tryggheten. Stygg sak! Også fordi en svindel ikke bare innebærer å stjele, men også å lyve og utnytte et annet menneskes tillit.
Det samme gjelder å stjele fra andre mer eller mindre forsvarsløse. Det er ikke vanskelig å føle sympati for barn, utviklingshemmede, de som har begrenset oversikt og/eller overskudd til å følge med enten pga mental/psykisk eller fysisk sykdom.

Enkelte mente også at det var mindre alvorlig å stjele hvis man f.eks. gjorde det fordi man ikke hadde nok penger til mat og klær, og hadde falt utenom alle støtteordninger. En slags form for nødrett eller nødverge. Jeg kan følge også den tanken, i alle fall et stykke på vei.
Den største enigheten gjaldt nok at det ble ansett som minst alvorlig å stjele fra de man oppfattet som drittsekker (med god grunn), eller fra større butikkjeder og andre som ikke ble personlig rammet, og som hadde en sikkerhetsmargin på det med tap. Jeg skjønner resonnementet, men har vel vanskelig for å støtte det 100 %.

Min tanke, som jeg ikke sa høyt, er at nå snakker vi om materielle ting. Naturlig nok er det også den mest nærliggende tanken når man snakker om tyveri. Selv om det er ille å bli frastjålet penger eller andre eiendeler, så kan mye erstattes, selv om man så klart også kan snakke om ting som først og fremst har affeksjonsverdi, at man blir mer utrygg og usikker, kan føle at livet er invadert osv. Jeg følger helt klart alle argumentene her…

Likevel.. Hvis noen hadde spurt meg direkte: Hva synes du er den verste formen for tyveri? Hva ville jeg svart?

Jeg vet ikke sikkert, men skulle jeg svart ærlig hadde i alle fall dette kommet høyt på en slags topp 10-liste:
For meg tror jeg den verste formen for tyveri ville være å ta fra et annet menneske selvtilliten, tryggheten og verdighetsfølelsen. Det å, gjennom ord og/eller handling, få et annet menneske til å føle seg mindreverdig, verdiløs og til å miste troen på det gode i andre mennesker, troen på seg selv og troen på fremtiden. Gjennom sin atferd å få et annet menneske til å se seg selv i speilet, om hun eller han i det hele tatt klarer det, og si til speilbildet: Jeg hater deg - jeg ønsker at du ikke var født!

Å ta fra et annet menneske troen på at det er elsket - akkurat slik som det er - for det det er…
DET er for meg den verste formen for tyveri…

Her er jeg..

Da var jeg altså i gang som blogger.. Jeg er, som sagt i profilen, ikke helt sikker på hva jeg vil med denne bloggen.. Det er kanskje ikke så viktig heller? For, som de sier: Veien blir til mens man går..

Bare så dere er advart: Jeg finnes ikke teknisk anlagt, særlig ikke når det gjelder data, så ha tålmodighet med meg. Det kan bli litt prøving og feiling ;)

Jeg har en mistanke om at et hovedtema kan bli overgrep og følgene av dette, men jeg har som mål å ikke grave meg for mye ned også. Grunnen til at dette kan bli skrevet endel om er ganske enkelt at dette har vært en viktig (om enn uønsket) del av livet mitt, og har vært med å forme meg til den jeg er - på godt og vondt.. Håpet mitt er kanskje - selv om jeg ser at det blir en smule klisjéaktig - at jeg kan nå ut til minst ett menneske der ute.. Noen som av en eller annen grunn har det vanskelig med seg selv og livet.

I en reklamekampanje for psykisk helse (også kjent som t-skjorte kampanjen) har en av deltagerne en skjorte hvor det står: "Er det bare jeg som sliter med livet?". Mitt svar er: Nei.. Hvis du regner med meg så er vi MINST to.. Du er ikke alene.. Og, hvis du trenger noen å si det til - og ikke vet om noen du kjenner deg tryggere på - så si det gjerne til meg... Jeg har ikke alle svarene, og jeg kan ikke løse alle problemer.. Men, kanskje er det noe sant i at "delt sorg er halv sorg"?