Her er jeg..

Da var jeg altså i gang som blogger.. Jeg er, som sagt i profilen, ikke helt sikker på hva jeg vil med denne bloggen.. Det er kanskje ikke så viktig heller? For, som de sier: Veien blir til mens man går..

Bare så dere er advart: Jeg finnes ikke teknisk anlagt, særlig ikke når det gjelder data, så ha tålmodighet med meg. Det kan bli litt prøving og feiling ;)

Jeg har en mistanke om at et hovedtema kan bli overgrep og følgene av dette, men jeg har som mål å ikke grave meg for mye ned også. Grunnen til at dette kan bli skrevet endel om er ganske enkelt at dette har vært en viktig (om enn uønsket) del av livet mitt, og har vært med å forme meg til den jeg er - på godt og vondt.. Håpet mitt er kanskje - selv om jeg ser at det blir en smule klisjéaktig - at jeg kan nå ut til minst ett menneske der ute.. Noen som av en eller annen grunn har det vanskelig med seg selv og livet.

I en reklamekampanje for psykisk helse (også kjent som t-skjorte kampanjen) har en av deltagerne en skjorte hvor det står: "Er det bare jeg som sliter med livet?". Mitt svar er: Nei.. Hvis du regner med meg så er vi MINST to.. Du er ikke alene.. Og, hvis du trenger noen å si det til - og ikke vet om noen du kjenner deg tryggere på - så si det gjerne til meg... Jeg har ikke alle svarene, og jeg kan ikke løse alle problemer.. Men, kanskje er det noe sant i at "delt sorg er halv sorg"?