Reiseklar.. og samtidig ikke..

I morgen skal jeg sette meg på flyet nordvestover.. Skal besøke prinsessa denne helga.. Og da blir det jo litt gamle kjente, venner, rådgiveren jeg hadde kontakt med før jeg droppet ut av et studieopplegg. Har sammenheng med studiet jeg går på nå, jeg var bare ikke klar til å fortsette med et slags ekstraprogram. Vanskelig å forklare hva det er uten å røpe hvor og hva jeg studerer.. Og jeg tar ikke sjansen på at han skal kunne finne denne bloggen og legge sammen 2 og 2.. Uansett ikke så viktig.. Men gruer meg litt til å møte kjentfolk.. Familie.. Håper de ikke skjønner noe.. At jeg klarer å være noenlunde "normal" denne uka jeg skal sosialisere på flere arenaer..

Det kjennes godt å komme seg bort litt.. Det har vært litt mye i det siste.. Så mye at jeg av og til føler at jeg har hatt nok med å konsentrere meg om å puste.. Jeg håper bare ikke at jeg får en smell når jeg slipper pusten noen dager.. Det passer så dårlig.. Så ekstra dårlig denne gangen..

Og jeg gleder meg til å se prinsessa mi igjen.. Men det er litt sårt og vondt også.. For det er så mye som har skjedd siden sist, så mye jeg ikke har fått være med på.. Og det gjør så vondt å reise fra henne igjen.. Jeg vet at jeg skulle konsentrere meg om det positive.. Men, det er som de sier i en sang: "every time we say goodbye, I die a little.."

Savner henne sånn...