Jeg har begynt så vidt å kutte ned på antall oppdrag jeg tar på meg.. Fordi jeg er sliten og ser at jeg ikke klarer å følge det opp så godt som jeg gjerne vil.. Og noen av dem krever en type fokus som jeg ikke har akkurat nå..
Men, samtidig så skremmer det meg.. Fordi det føles som min verdi ligger i det jeg gjør.. Og hva skjer da når jeg gjør mindre enn før?
Jeg får i alle fall bedre tid sammen med en av de personene jeg liker minst - MEG.. Jeg er ikke noe hyggelig selskap.. Jeg er bare kaos-tanker og dårlige valg og en masse burde-skulle-kunne som jeg ikke får til..
Jeg vil være en annen.. Jeg vet ikke hvem.. Spiller egentlig ikke så stor rolle.. Bare jeg slapp å være meg..
Tør jeg egentlig å skru ned tempoet?
Pengegaver fra Regines bok
for 15 år siden
ingen andre kan være deg bedre enn du, og alle personer hver for seg er unike, så å ønske seg å være en annen vil jo si at du ønsker å være en kopi av noen..da mister du din egen unikhet..
SvarSlettvåg å vær deg selv, på godt og vondt ;)
Takk for kommentaren.. Og jeg vet det jo så inderlig godt.. Bedre å være en original enn en dårlig kopi..
SvarSlettDet er bare at akkurat nå så er jeg ikke akkurat så veldig glad i originalen, for å si det mildt.. Jeg klarer ikke å være stille sammen med meg selv.. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg sammen med andre engang.. Og har den litt håpløse "ensom-midt-i-flokken-følelsen".. Og det er da jeg vil vekk.. Vekk fra meg selv..
Æsj.. Surrehue i dag, så jeg får ikke helt til å forklare..
Kjenner igjen disse tankene veldig godt, det å ville være hvem som helst annen - bare ikke meg selv... :/
SvarSlett