Sleepless

Jeg har egentlig ikke noe fornuftig å si.. Og hvis jeg prøver meg på et lengre innlegg nå, så blir det bare en masse surretanker som ikke ender noe sted..

Jeg er bare så trøtt.. I dobbel forstand.. Jeg får ikke sove.. Og det gjør meg sliten og motløs..

Det er så mye jeg skulle, kunne, burde ha gjort.. Og så klarer jeg ikke..

Fikk en sånn fellesmail fra skolen i dag.. Med påminning om at eksamen nærmer seg.. Og jeg som faktisk digget eksamen før (ja, jeg mener det seriøst.. Og, ja, jeg vet jeg er rar som syntes eksamen var det beste med hele semesteret - når jeg følte meg noenlunde forberedt, vel å merke..).. Anyway.. Da jeg leste mailen i dag, så hadde jeg bare lyst å krype under dyna og grine.. For de fleste pensumbøkene står og samler støv i bokhylla.. Ja, jeg vet jeg burde lest dem, og at jeg begynner å få veldig dårlig tid.. Men jeg er fortsatt ikke kommet lenger enn til første kapittel i den ene boka.. Jeg har lest gjennom det 20 ganger.. Jeg husker ikke overskriftene engang..

Jeg er så lei av meg selv!!

Og så sykt sliten, selv om det ikke alltid vises så godt utenpå.. Det er ikke andres ting som gjør meg sliten, det er meg selv.. At jeg ikke klarer å styre meg selv i riktig retning.. At jeg ikke klarer å gjøre meg forstått.. At ikke de som skulle hjelpe meg skjønner at jeg egentlig står foran dem og skriker om hjelp - men at stemmen ikke bærer..

Kunne jeg bare få sove normalt, helt uten hjelp av kjemikalier (som jeg uansett snart er tom for og ikke får påfyll av), én eneste natt? Så jeg i det minste kunne huske hvordan det var, og tro på at det er mulig igjen?