Ups & downs

Kom meg på årets siste jobbmøte. Er egentlig, formelt sett, sykemeldt fra jobben noen dager til - så er det juleferie. Men hadde litt behov for å treffe folk igjen. Bare snakke om "normale" ting. Og det gikk. Noen timer i alle fall.

Føltes kjempegodt, selv om jeg var kjempesliten og slet med å holde fokus og konsentrasjon. Falt ut litt i samtalen til tider.. Men.. Godt å se at jeg fortsatt kan fungere (tilsynelatende) normalt.

Og så kommer jeg hjem, pusler litt med noen småting.. Setter meg ned.. Og tårene bare renner. Jeg vet ikke hvorfor, men klarer ikke å stoppe det. Alt føles litt dritt..

Jeg skulle hatt eksamen i dag. Alle de andre snakker om sine eksamener, hvor godt det er å være ferdig og nærme seg slutten. Jeg aner ikke engang hva jeg gjør etter jul. Jeg vet jeg må melde meg opp i fag på nytt siden jeg trenger pengene fra Lånekassa, men mange av fagene på våren forutsetter at jeg har tatt tilsvarende fag på høsten. Ekspsykologen lo meg jo nesten opp i ansiktet så fort jeg nevnte rehab. Og jeg har ikke fått til å nevne spørsmålet om rehab for min nye terapeut enda.

Vet bare ikke om jeg klarer å snakke med studieveileder om fag igjen. Han ser jo at jeg ikke har fått gjort noe på flere år.. Ser at jeg bare mislykkes.

Har sendt brev til legen og bedt om sykmelding for semesteret generelt og for eksamensdatoene. Så de kan se at jeg ikke bare er en som er lat eller noe. Men, ikke hørt noe enda, og jeg orker ikke ringe. Klarer jo nesten ikke å la være å grine når jeg snakker med noen på telefon engang. Merker i alle fall at stemmen blir tykk og grøtete..

Sliten. Og jeg har ikke tid til det nå..