.. enn så lenge. Jeg har ikke ork til noe. Har mye jeg skulle gjort, men alt tar så grusomt lang tid. Noe av det første jeg gjorde i år var å bli syk (jeg bruker jo ikke å bli syk) - type skikkelig syk, ligge på sykehus med nåler og antibiotika og hurra meg rundt.. Kommet seg litt nå, men søren klype hvor sliten man blir av sånt tull.
Mye er forandret sånn rent praktisk og logisk sett (i mitt og andres hode) så skulle jeg nå føle meg fri og frank og trygg og ha det bra. Men jeg er mest sliten, tom og litt motløs.
Det lille lyspunktet er at jeg har fått en terapeut jeg virkelig tror det kan funke med, etter at det gikk over alle støvleskaft med den forrige. Pasientombudet har en del av papirene derfra, så de skal se på det og gi en tilbakemelding om hva de tenker. Men, første responsen jeg fikk var at med mindre han hadde skriftlige fullmakter godt dokumentert og i orden, så ligger han tynt an i alle fall for brudd på taushetsplikten - noe sånn helt borti natta og utenfor all yrkesetikk og sunn fornuft.. Jaja, time will show..
Psykologtime igjen i morgen (eeehhh.. i dag..). En av de få tingene jeg skulle ønske annerledes var at hun hadde driftsavtale, for nå betaler jeg ca 2000 kr pr mnd for å gå dit. Det er absolutt verdt det, men det er sånn akkurat det går rundt til tider..
Jeg er vel der nå at jeg verken vet helt hvem jeg er eller hva jeg vil. Sover dårlig og får meg ikke til å spørre legen (igjen) om å få noen sovemedisiner som faktisk hjelper. Ikke får jeg fylt ut søknaden om rehab heller, laster bare skjemaet opp på skjermen og blir sittende og se dumt på det. Tror det handler om to ting (utover at jeg mangler konsentrasjon, ork og tiltak): Jeg er redd for at NAV skal si nei og heller mene at jeg må skjerpe meg, få nesa ned i pensumbøkene eller få meg en jobb. Og jeg er så sliten enkelte dager at det å komme seg på butikken kan ende opp som dagens prestasjon. Jeg ber ikke om timeout for ingenting.
OG, jeg liker ikke tanken på å "gi opp" og si at dette fikser jeg ikke. For jeg føler at da har overgriperne vunnet, de har klart å knekke meg..
Meeen, nå må jeg snart få samlet meg. Selv om hodet (og livet) mitt er fullt av alt mulig rart av viktige og mindre viktige ting akkurat nå, så er det to ting jeg virkelig må få satt på agendaen hos psykologen, jo før jo heller.. Vil hun evt støtte en rehabsøknad (for uten erklæring fra henne så tror jeg ikke jeg kommer så langt). Og, støtter hun min tanke om at nå MÅ jeg snart ha medisinhjelp for å få slappet av og sove? Kanskje er legen litt mindre motvillig om psykologen også mener det samme som jeg gjør?
Nå klarer jeg ikke skrive mer, hodet går i surr. Men, jeg er da sånn noenlunde i live (innimellom "anfallene") selv om jeg er sløv på bloggfronten :)
Pengegaver fra Regines bok
for 15 år siden
kjedelig å være syk assa,men jeg håper du kommer deg på beina igjen kjapt. Og at ting vil orden seg for deg på alle måter. Og slite med ting som soving,psykolog og hjelp fra henne og penger kan bryte ned hvem som helst.
SvarSlettJoda, formen er da bedre enn den var :) I natt sov jeg til og med 6 (!!!!) timer, mye takket være at jeg hadde litt sovemedisin igjen. Fortsatt kjempetrøtt, men utrolig hvilken forskjell de timene gjorde på humøret.
SvarSlettGod time hos psykologen i dag, hun var veldig tydelig (kanskje tydeligere enn jeg selv er til og med) på at studier nå er urealistisk. Så, hvis jeg viser at jeg har landet på at jeg ønsker å søke støtte fra NAV i stedet en periode (kanskje prøve å fylle ut skjema til neste time?), så tror jeg hun vil backe meg på det.
Satte meg ned med det nye skjemaet for arbeidsavklaringspenger i kveld. Skrekk og gru, det er jo til å bli svimmel av. Bare å skrive alle egenerklæringene er jo en fulltidsjobb! Og hvorfor må jeg kontakte det lokale nav-kontoret for å få et egenerklæringsskjema ang arbeidsevne??? Kan de ikke for søren legge alt ut på nett og spare både meg og seg selv for ekstrajobb?!?
Makan.. Man skal være bra frisk for å være sjuk..
Det er så dumt det skal koste så mye penger å bli frisk... Samme hva det gjelder liksom, tannlege, lege, psykolog... Men psykologen går jo heldigivs på egenandelskoret, eller går du til privat - og de går vel ikke der?
SvarSlettJeg har gitt opp DPS, har hatt så mange dårlige erfaringer og den siste psykologen klikket jo totalt på meg (i siste time). Da jeg ga beskjed om at jeg sluttet så sendte han brev med journalopplysninger, og spekulasjoner om diagnose, om overgrepene jeg har blitt utsatt for er selvforskyldt osv, til en som har tilsyn med den yrkesgruppen jeg nå prøver å utdanne meg til. Han presterte til og med å skrive at han gjorde det med mitt samtykke (NOT!!!). Har gitt pasientombudet kopi av brevet, de driver og ser på saken nå og vurderer om og hvordan jeg evt kan klage..
SvarSlettI frustrasjon ringte jeg en jeg har hatt samtaler med hos Dixi og hun spurte om jeg ville ha navnet på en terapeut de anbefalte, som har spisskompetanse på seksuelle overgrep. Jeg takket ja, og allerede i første time kjente jeg at vi var match. Tror det er den beste matchen jeg har hatt med en terapeut noen gang.
Hun driver privat, uten driftsavtale, så jeg får ikke skrevet noe på egenandelskortet. Men jeg orker ikke bytte, det får koste hva det koste vil. Dette funker for meg, og da kan jeg leve på knekkebrød om det er det som skal til for å få råd..
Men, ja, det er dumt at man skal skille så enormt på det med økonomi, det viktigste burde jo være at jeg har en jeg er trygg på og som faktisk kan hjelpe meg...