lørdag 30. mai 2009

Hva er den verste formen for tyveri?

Jeg havnet i en diskusjon for en tid tilbake.… Det vil si, jeg var vel først og fremst tilhører, var litt usikker på om det ble for dumt å si det jeg tenkte... Men jeg klarer ikke helt å bli kvitt tanken..

Temaet var de 10 bud, nærmere bestemt det 7. : Du skal ikke stjele.

Spørsmålet var: Hva er det verste bruddet på det 7.bud? Med andre ord: Hva er den verste formen for stjeling/tyveri?

Det ble en ganske opphetet diskusjon, og mange hadde gode poeng, som jeg ikke hadde problem med å være enig i. Å svindle eldre, ta fra dem sparepengene og tryggheten. Stygg sak! Også fordi en svindel ikke bare innebærer å stjele, men også å lyve og utnytte et annet menneskes tillit.
Det samme gjelder å stjele fra andre mer eller mindre forsvarsløse. Det er ikke vanskelig å føle sympati for barn, utviklingshemmede, de som har begrenset oversikt og/eller overskudd til å følge med enten pga mental/psykisk eller fysisk sykdom.

Enkelte mente også at det var mindre alvorlig å stjele hvis man f.eks. gjorde det fordi man ikke hadde nok penger til mat og klær, og hadde falt utenom alle støtteordninger. En slags form for nødrett eller nødverge. Jeg kan følge også den tanken, i alle fall et stykke på vei.
Den største enigheten gjaldt nok at det ble ansett som minst alvorlig å stjele fra de man oppfattet som drittsekker (med god grunn), eller fra større butikkjeder og andre som ikke ble personlig rammet, og som hadde en sikkerhetsmargin på det med tap. Jeg skjønner resonnementet, men har vel vanskelig for å støtte det 100 %.

Min tanke, som jeg ikke sa høyt, er at nå snakker vi om materielle ting. Naturlig nok er det også den mest nærliggende tanken når man snakker om tyveri. Selv om det er ille å bli frastjålet penger eller andre eiendeler, så kan mye erstattes, selv om man så klart også kan snakke om ting som først og fremst har affeksjonsverdi, at man blir mer utrygg og usikker, kan føle at livet er invadert osv. Jeg følger helt klart alle argumentene her…

Likevel.. Hvis noen hadde spurt meg direkte: Hva synes du er den verste formen for tyveri? Hva ville jeg svart?

Jeg vet ikke sikkert, men skulle jeg svart ærlig hadde i alle fall dette kommet høyt på en slags topp 10-liste:
For meg tror jeg den verste formen for tyveri ville være å ta fra et annet menneske selvtilliten, tryggheten og verdighetsfølelsen. Det å, gjennom ord og/eller handling, få et annet menneske til å føle seg mindreverdig, verdiløs og til å miste troen på det gode i andre mennesker, troen på seg selv og troen på fremtiden. Gjennom sin atferd å få et annet menneske til å se seg selv i speilet, om hun eller han i det hele tatt klarer det, og si til speilbildet: Jeg hater deg - jeg ønsker at du ikke var født!

Å ta fra et annet menneske troen på at det er elsket - akkurat slik som det er - for det det er…
DET er for meg den verste formen for tyveri…

3 kommentarer:

  1. Vet du, i starten av innlegget tenkte jeg på akkurat det du skriver i nest siste avsnitt. Å stjele materiale ting kan være ille, men det du skriver om på slutten her mener jeg også at er den værste formen av tyveri.

    Veldig bra innlegg! :)

    SvarSlett
  2. Fanatastisk innlegg!! Det burde vært gjesteinnlegg på sofsen.com så flere kunne lest det!

    SvarSlett
  3. Takk begge to :)

    Og nå spør jeg sikkert dumt.. Men jeg er ganske blank på blogging og tekniske ting generelt.. Hva er et gjesteinnlegg? Og hva er sofsen.com?

    Unnskyld at jeg spør dumt, altså, men kanskje blir jeg litt klokere?

    SvarSlett