Still alive..

.. but deadly tired..

Sovnet en gang mellom 7 og 8 i dag. Ga opp og sto opp igjen i 12-tida. Bare mareritt og panikk.. Noen ganger er det nesten bedre å være våken og trøtt enn å sove.

Timen hos terapeuten gikk egentlig over all forventning. Hun hadde ikke fått kopien av brevet til ekspsykologen enda, det går vel tregt hos posten nå før jul, så jeg gruet meg egentlig litt til ingen nytte. Jeg sa bare kort hva det dreide seg om.. Hun kritiserte han ikke så mye direkte, men virket ganske sjokkert. Jeg sa jeg kunne ta det med på neste time så hun kunne få lese ordrett. Hun trengte det ikke sa hun, men hvis det føltes riktig og viktig for meg så tok hun gjerne imot. Og, ja, NÅ gjør det det.

Det viktigste var likevel at hun sa at hun ikke endret oppfatning selv om han hadde spekulert i ulike diagnoser og om jeg snakket sant eller ikke. Tanken om at jeg løy hadde ikke slått henne engang, og hun forholdt seg til at dette var min realitet, mitt liv. Det eneste som, pr i dag kunne få henne til å endre oppfatning, var om jeg selv sa noe annet. Gjorde jeg det, så var det også greit, men hun hadde møtt såpass mange med overgrepserfaringer at hun var sikker på at magefølelsen hennes stemte. Jeg fortalte sannheten.

Vet ikke om hun skjønte hvor mye det betydde.

Vi snakket om mye annet også (bl.a. om søvnproblemene), men foreløpig mer om hvordan de arter seg og hvordan det føles. Så får vi se om vi får diskutert både spørsmålet om rehab og andre ting etter hvert.

Jeg er så sliten i hodet nå, at jeg klarer ikke skrive så mye mer. Men, skal komme tilbake til det etter hvert..

Men, en foreløpig konklusjon.. Forskjellen mellom min nåværende terapeut og "eksen" er (for å bruke en klisjé) som forskjellen mellom himmel og helvete.. Det er faktisk ikke langt fra sannheten. Ja, timene nå er også vonde, vanskelige og slitsomme, men jeg føler meg trygg. De ekstra kronene jeg må betale av egen lomme i forhold til DPS er vel verdt det. Det eneste jeg angrer er: Hvorfor søren gjorde jeg ikke dette før?!? Begynte hos en som bygger meg opp i stedet for en som fikk meg til å føle meg ødelagt og råtten etter hver time?

Jaja, bedre sent enn aldri.. Er det ikke det det heter?